Fredag 29.12.23 Så skjer det som ikke skal skje. Vilya runder garasjen slik hun har gjort dusinvis av ganger før, men denne gangen går det galt. Hun smeller inn i vedstabelen med venstre skulder og hyler til. Setter seg med beinet løftet og fortsetter å hyle. Selv om jeg ikke så kollisjonen direkte ser jeg at dette er alvor. Vi får en hastetime hos K9 Nannestad Dyreklinikk, kjører ned og får tatt bilder av skulderen. Det viser en sprekk i skulderbladet og to små løse beinbiter. Dette er alvor! Slike skader kan gi varige mén og i verste fall ødelegge mulighetene for å få en fungerende jakthund. Vi blir enige om å holde henne helt i ro og gi smertestillende og betennelsesdempende tabletter inntil videre. Bildene sendes til ortoped for vurdering. Etter et par dager kommer tilbakemeldingen: det ser heldigvis ut til ar leddene er uskadd, men sprekken i skulderbladet er jo et brudd og trenger tid. Hun må holdes helt i ro i seks uker, da blir det tatt nye røntgenbilder og vi får en slags foreløpig fasit på status. Forhåpentligvis har sprekken i skulderbladet grodd, men usikkerheten er først og fremst knyttet til de løse beinbitene. Er de der på samme måte fortsatt? Har de beveget seg? Hva er prognosene framover? Nå blir det lufting i bånd, ingen turer, ingen lek og ingen normal ferdighetstrening. Utfordringen blir å holde en 18 måneder gammel vorsteh helt i ro så lenge, men mor Narya har et tilnærmet normalt liv. Her utfordres kreativiteten med å finne ting som kan sysselsette henne mentalt uten at det fører til bevegelser utover rusling rundt i huset og superkorte lufteturer ut i hagen for at hun skal få gjort fra seg. Hva vi finner på skal vi poste her - kom gjerne med forslag hvis du hr erfaring med slikt!
0 Comments
Leave a Reply. |
Om detteHer handler det om hunder, trening, jakt og annet friluftsliv, og ellers ting som måtte dukke opp. Arkiv
March 2024
Kategorier |