Apportprøver for stående fuglehunder er en artig og nyttig prøveform som foregår på sommerstid. Det er jo fint siden det som regel ikke skjer så mye annet på den tiden. I tillegg gir trening mot apportprøver nyttig kompetanse i forhold til jakt - å kunne finne vilt som er påskutt, men som jegeren kanskje ikke finner. Det er viktig som en del av human utøvelse av jakten.
På apportprøvene er det ikke konkurranseklasse, kun unghundklasse (UK, 9 - 24 måneder) og åpen klasse (AK, 24 måneder eller eldre). I UK prøves hundene i to grener:
- søkapport
- vannapport
- søkapport
- vannapport
- sporapport
Reglene for apportprøver finner du hos Fuglehundklubbenes Forbund her. Her kan du lese hvordan de tre prøvegrenene arrangers. Det er viktig å sette seg inn i - nedenfor får du bare en kjapp beskrivelse av hver øvelse.
Det blir ofte en god del ventetid mellom øvelsene - ta med mat og drikke til alle og en god stol!
Her er kravene til apportobjekt på apportprøver
På apportprøver er det førers ansvar å stille med medbrakt fugl.
Fuglen skal i utgangspunktet være hel, men en kroppsdel (f.eks. ett ben eller hode) som naturlig kan falle av i ett hagleskudd kan tillates. Opptint, fersk, frosset og tørket fugl med eller uten brystfileter tillates som apportobjekter.
Alle tørket fugl som har fjernede brystfileter kan erstatte disse med noe som er egnet. Fuglene skal ha en gjenkjennelig form.
På vannøvelsen tillates dummy som er påsatt fjær eller vinger fra jaktbare fuglearter. Det er ikke tillatt å bruke nett rundt fuglene, med unntak av vannapporten hvor det tillates på tørket fugl med eller uten brystfileter og på dummy. Som slepefugl anbefales det å bruke fersk eller opptint fugl uten brystfileter. Det er ikke krav om at det benyttes samme art til å slepe sporet som det som legges på sporenden. Slepefuglen skal være av akseptabel kvalitet. Alle apportobjekter skal godkjennes av
dommer.
Godkjente apportobjekter på alle øvelser skal være av lovlige
jaktbare fuglearter. Dette gjelder både ferske, opptinte, frosne og tørkede fugler/apportobjekter. Fjær/vinger som festes på dummy til vannapport skal være av lovlige jaktbare fuglearter. Fuglevilt på sporende kan byttes ut med et annet apportobjekt, men må også være av lovlig jaktbar art.
Norsk Vorstehhundklubb har lagt ut en artikkel om hvordan godkjent apport skal se ut: https://vorsteh.no/fugl-pa-apportprover/
I AK (de voksne): Her er det to fugler/dummyer som deltakerne selv har med. De leveres til arrangør/dommerassistent og legges ut uten at du får se hvor de legges (men av og til er det markert i terrenget så det er mulig å se). I UK er det kun en fugl og den legges ut litt nærmere standplass enn i AK, ellers er det i hovedsak likt, rent praktisk.
Når fuglen(e) er lagt ut blir du og hunden kalt fram og får oppgitt hvilken sektor fuglene ligger. Når dommeren gir klarsignal kan du gi hunden tegn og/eller signal og sette den i gang. La hunden jobbe i fred! For mye dirigering kan virke forstyrrende og gjøre hunden usikker og kan føre til at du får poengtrekk.
Hunden skal komme med en og en fugl og avlevere korrekt. Når hunden kommer med fuglen skal den IKKE legges på bakken, men tas vare på som om det var nyskutt matfugl.
Ting det er om å gjøre å unngå: tygging og risting, at hunden slipper fuglen, spytter ut isteden for å avlevere korrekt for å nevne noe.
I UK utføres prøven ved apport av en fugl som kastes fra vannkanten og ut på dypt vann. Hunden må vise svømmeferdighet for å kunne premieres. Skudd løses ikke. Du skal stå med hunden et lite stykke fra vannet og når dommer gir signal kan du sende den ut. Det er markert en grense på standplass mot vannet som du ikke skal trå over - poenget er at hunden skal komme helt tilbake til standplass før apportobjektet avleveres.
I AK blir det brukt båt. Standplass er organisert som i UK og her gir dommeren deg en orientering før start. Du setter hunden og tar et skritt tilbake slik at du står skrått bak hunden. På signal fra dommeren blir det skutt fra båten og fuglen kastet ut. Dommeren gir deg signal til når du kan sende ut hunden. Den skal kunne krysse et våtmarksområde, gjerne et sivbelte eller et myrparti. Hunden skal svømme ut, lokalisere fuglen og returnere til standplass med den. Det er lov til å dirigere hunden mens den svømmer. Det kan være aktuelt hvis det er litt vind som gjør det vanskelig å finne fuglen og vinden står feil i forhold til der hunden befinner seg. Når hunden kommer på land med fuglen skal denne bringes til fører og avleveres korrekt uten at den slipper og rister seg.
Sporapport
Det er kun i AK at det er sporapport. I UK er det kun søkapport og vannapport.Her skal det legges et slepespor på minst 200 meter med tre tydelige retningsforandringer. Deltakerne må selv ha med slepefugl og fugl til å legge i enden av sport. Det er denne som skal apporteres, slepefuglen er kun til å lage sporet med (den blir også veldig slitt).
Sporet starter som regel ca. 10 meter +/- fra standplass (nedslag). Fra nedslaget og ca. 50 meter kan du dirigere og oppmuntre hunden. Når den passerer markeringen for de første 50 metrene skal du være stille - da er det ikke lov til å kommunisere med hunden. Det er som regel ingen god idé heller - la hunden jobbe selv! Ellers gjelder det samme som på søkapporten når det gjelder hundens behandling av fuglen.
Ute i sporet står en medhjelper pluss den som har lagt sporet og observerer hva hunden gjør. Dette blir rapportert til dommer etterpå og er med i dommerens vurdering av hundens prestasjon.