Farvel til lavlandsprøvene?

Dette skyldes selvsagt at det ikke lenger er lov til å sette ut slike fugler i Norge, noe som nok er en forutsetning hvis vi skal ha bestander som er store nok til denne typen aktiviteter. Nå skal det sies at det var andre partier som fant rapphøns ved det par anledninger og det ble delt ut i alt 7 premier, men inntrykket er likevel at det i praksis er tilnærmet fugletomt.

Da gjør man seg jo noen tanker. En ting er at det er lite motiverende for både folk og hunder, særlig unghundene som virkelig hadde trengt fuglesituasjoner, med det er også et spørsmål om vi ikke burde la de gjenværende rapphønskullene være i fred for fuglehundene våre og heller konsentrere eventuell innsats på viltpleie. Kanskje vi på den måten kunne gitt et lite bidra til å få bygget opp en livskraftig bestand av rapphøns igjen! Rapphøna er beviselig en norsk art, hjemmehørende i norsk natur og som i følge historiske kilder har vært her fra «tidenes morgen». Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en stor forskjell, en brøkdel av det som f.eks. brukes på fjellrev hadde gjort mye. 

Med en så marginal bestand gir det også en liten moralsk bismak å stresse dem med fuglehunder. Man kjenner litt på at det ikke akkurat hjelper dem til å overleve, i en situasjon som er krevende nok som det er. Eller er det meg som begynner å bli litt bløt? 

Dette handler selvsagt om mye mer enn at vi skal kunne more oss med fuglehundene våre på jordene om høsten - rapphøns er på mange måter et av mange barometre på tilstanden i norsk natur og en viktig del av det biologiske mangfoldet. Da gjelder også akkurat de samme argumentene som gjelder bevaring av det biologiske mangfoldet forøvrig, forholdet til industrilandbruket, nedbygging av biotoper, tiltak mot predasjon, osv.
​
Rapphøns og forholdene rundt utsetting og myndighetenes behandling av saken er grundig behandlet og omtalt både hos

• Fuglehundklubbenes forbund og i
• FB-gruppa Redd rapphøns i Norge.