Fredag 29.12.23 Så skjedde det som ikke skal skje. Vilya runder garasjen slik hun har gjort dusinvis av ganger før, men denne gangen går det galt. Hun smeller inn i vedstabelen med venstre skulder og hyler til. Setter seg med beinet løftet og fortsetter å hyle. Selv om jeg ikke så kollisjonen direkte ser jeg at dette er alvor. ![]() Vi får en hastetime hos K9 Nannestad Dyreklinikk, kjører ned og får tatt bilder av skulderen. Det viser en sprekk i skulderbladet og to små løse beinbiter. Dette er alvor! Slike skader kan gi varige mén og i verste fall ødelegge mulighetene for å få en fungerende jakthund. Vi blir enige om å holde henne helt i ro og gi smertestillende og betennelsesdempende tabletter inntil videre. Bildene sendes til ortoped for vurdering. ![]() Etter et par dager kom tilbakemeldingen: det ser heldigvis ut til ar leddene er uskadd, men sprekken i skulderbladet var jo et brudd og trenger tid. Hun måtte holdes helt i ro i seks uker, da ble det tatt nye røntgenbilder og vi fikk en slags foreløpig fasit på status. Sprekken i skulderbladet hadde delvis grodd, men usikkerheten er først og fremst knyttet til de løse beinbitene. Nå ble det lufting i bånd, ingen turer, ingen lek og ingen normal ferdighetstrening. Utfordringen var å holde en 18 måneder gammel vorsteh helt i ro så lenge, mens mor Narya hadde et tilnærmet normalt liv. Her utfordret det kreativiteten med å finne ting som kunne sysselsette henne mentalt uten at det førte til bevegelser utover rusling rundt i huset og superkorte lufteturer ut i hagen for at hun skulle få gjort fra seg. Fasit: hele vinteren 2024 gikk med før hun var helt tilbake til normalen, men heldigvis fikk hun ingen varige mén! Comments are closed.
|
Om detteHer handler det om hunder, trening, jakt og annet friluftsliv, og ellers ting som måtte dukke opp. Arkiv
March 2024
Kategorier |