Fredag 29.12.23 Så skjedde det som ikke skal skje. Vilya runder garasjen slik hun har gjort dusinvis av ganger før, men denne gangen går det galt. Hun smeller inn i vedstabelen med venstre skulder og hyler til. Setter seg med beinet løftet og fortsetter å hyle. Selv om jeg ikke så kollisjonen direkte ser jeg at dette er alvor. Vi får en hastetime hos K9 Nannestad Dyreklinikk, kjører ned og får tatt bilder av skulderen. Det viser en sprekk i skulderbladet og to små løse beinbiter. Dette er alvor! Slike skader kan gi varige mén og i verste fall ødelegge mulighetene for å få en fungerende jakthund. Vi blir enige om å holde henne helt i ro og gi smertestillende og betennelsesdempende tabletter inntil videre. Bildene sendes til ortoped for vurdering. Etter et par dager kom tilbakemeldingen: det ser heldigvis ut til ar leddene er uskadd, men sprekken i skulderbladet var jo et brudd og trenger tid. Hun måtte holdes helt i ro i seks uker, da ble det tatt nye røntgenbilder og vi fikk en slags foreløpig fasit på status. Sprekken i skulderbladet hadde delvis grodd, men usikkerheten er først og fremst knyttet til de løse beinbitene. Nå ble det lufting i bånd, ingen turer, ingen lek og ingen normal ferdighetstrening. Utfordringen var å holde en 18 måneder gammel vorsteh helt i ro så lenge, mens mor Narya hadde et tilnærmet normalt liv. Her utfordret det kreativiteten med å finne ting som kunne sysselsette henne mentalt uten at det førte til bevegelser utover rusling rundt i huset og superkorte lufteturer ut i hagen for at hun skulle få gjort fra seg. Fasit: hele vinteren 2024 gikk med før hun var helt tilbake til normalen, men heldigvis fikk hun ingen varige mén!
0 Comments
Leave a Reply. |
Om detteHer handler det om hunder, trening, jakt og annet friluftsliv, og ellers ting som måtte dukke opp. Arkiv
March 2024
Kategorier |