Den 13.3.så vi de første tegnene til løpetid hos Narya. Vi hadde bestemt oss for å ha et nytt kull på henne, hanhund var bestemt og avtaler var gjort. Nå var det om å gjøre å finne riktig tid for parring. Hannhunden, Michrima Gizzo bodde i Gävle, en liten tur på 50 mil. Altså krevdes det planlegging og timing. På den 10. dagen, 22.3. målte vi progesteronnivået - det var nede på 2 nmol/l, langt unna det som skal være ved eggløsning som er 15. Men vi forberedet turen til Sverige med bendelormbehandling på begge hundene. Vilya måtte nemlig være med denne gangen. Vi tok en sjanse og booket hotell og avtalte tid med Zetterbergs som eier Gizzo. Mandag 25.3. tok vi ny progesterontest (dag 12) og den viste 13.5 nmol/l - på tide å dra! Alt var klart og noen timer senere var i vi Gävle. Den første dagen lot vi de to få tid til å bli kjent med hverandre, men uten at vi regnet med parring. Det skjedde heller ikke. Dagen etter, 26.3. var der derimot med fart i sakene. De to brukte en 20 minutters tid til kurtisering, så gjennomførte de en parring helt etter boka der de hang sammen i ca. 15 minutter. Vi holdt oss i bakgrunnen helt til Gizzo hoppet ned - da holdt vi dem så de ikke skulle prøve å dra seg fra hverandre. Dagen etter, 25.3. gjennomførte de en ny parring, også denne helt etter bok. Da har vi gjort det vi kunne - nå er det bare å håpe på at befruktningen skjer slik den skal og at det kommer en haug med sterke, fine valper i slutten av mai!
0 Comments
I den første sesongen Narya startet i åpen klasse fant hun fugl på alle prøvene, men mistet flere premier på å være for urolig når fuglen gikk på vingene. Noe måtte gjøres og her er noen av de øvelsene som jeg har hatt nytte av. Det er sikkert mange måter å gjøre det på avhengig av den enkelte hunden, men evnen til å motstå fristelser er uansett sentralt. I denne artikkelen har jeg samlet noen av hovedpunktene i måten jeg har trent inn dette på mine hunder, med noen av videoene som du finner på YouTube-kanalen min. Fredag 29.12.23 Så skjedde det som ikke skal skje. Vilya runder garasjen slik hun har gjort dusinvis av ganger før, men denne gangen går det galt. Hun smeller inn i vedstabelen med venstre skulder og hyler til. Setter seg med beinet løftet og fortsetter å hyle. Selv om jeg ikke så kollisjonen direkte ser jeg at dette er alvor.
En veldig spesiell og artig opplevelse, men verdien som jaktprøve synes jeg er litt tvilsom. Lite fugl, dårlig organisering og store språkproblemer ble etter hvert litt resignert underholdende mer enn irriterende. Narya fikk i tillegg løpetid på veien ned og det ødela selvsagt mye.
Denne høsten ble preget av at rypejakten ble stoppet i store deler av Sør-Norge - det var rett og slett for lite ryper til at det var noe å høste. Det har skjedd før, men det er jo også en langsiktig nedadgående trend som er litt skummel. Sett i lys av de klimaendringene vi opplever er det mange utfordringer for ryper og skogsfugl, og bedre blir det kanskje ikke. Turen ble også avkortet siden Narya fikk en skade i det ene forbeinet som måtte syes hos veterinær. Vi dro like gjerne hjem og fikk behandlet henne hos K9 Nannestad Dyreklinikk - der føler vi oss trygge på at vi får den behandlingen vi trenger. Det var ikke akkurat slik vi så for oss at jakta skulle avsluttes. Det blir heldigvis bare en pause, men vi trengte absolutt ikke noe avbrekk nå under oppkjøringen til VM i Slovakia. På Dalsbygdaprøven 2.9.2023 fikk Narya endelig den siste premien vi trengte - 1.AK høyfjell, som eneste hund med 1.AK den dagen - blant 98 startende hunder. Med det fylte hun også kravene til tittelen Norsk Jaktchampion (Kombinert)!
Med det har hun også oppnådd 1.AK i alle grener for stående fuglehunder - høyfjell, lavland, skog, fullkombinert og apport. Med det har vist seg som en komplett fuglehund og det er ekstra gøy. Narya var et naturtalent og villig lystapportør fra hun var ganske liten. De fleste av vorsteherne vi har hatt før har også synes at apport har vært en selvfølge. Naryas datter Vilya så derimot ingen grunn til drive å hente ting, og virket som om hun var helt uforstående til konseptet. Det var jeg litt uforberedt på ut fra de nevnte erfaringene, men da var det bare en ting å gjøre - bygge opp apporten helt fra bunnen av. Enden på den visa var at hun ble beste unghund på Eidsskogapporten 2023, med fullt hus begge dagene. Her er litt om hvordan vi gjorde det. Helgen 2.-4.6. var vi med på fuglehundfestival med R+Gundogs på Sando Hundesenter. Astrid Weider Ellefsen, Monika Hauan og Thomas Stokke hadde lagt opp et variert program som passet for de fleste nivåer. Treningen gikk på både grunnferdigheter og mer viderekomne elementer som ro i oppflukt, apportøvelser og opptreden i kontakt med fugl (duer). Det var også rom for å trene enkelte ting etter eget ønske og behov, noe vi benyttet oss av med Vilya og Narya. Her var poenget å simulere en oppflukt med skudd og felling av to "fugler" og apport. En helg på Tynset der målet var å få trent litt før Bjørn Plassgårds Minneløp på Tolga i starten av påsken.
Det begynte med et skikkelig bu-vær, stiv kuling med storm i kastene og snø. Da er det en utfordring å aktivisere to vorstehere inne på en liten hytte, men det går. Det som funket best var å gjemme godbiter og l en og en få søke dem opp som en form for nosework-øvelse. Hunder blir slitne av å bruke nesa! Siden store deler av sanseapparatet deres er konsentrert om luktesansen bruker hjernen også mye energi på å tolke de signalene som nesa sender. |
Om detteHer handler det om hunder, trening, jakt og annet friluftsliv, og ellers ting som måtte dukke opp. Arkiv
March 2024
Kategorier |