VM 2023 - en oppsummering

• Galleri med bilder nederst i denne saken!​
• Videoer fra mesterskapet på YouTube her.​

VM for stående fuglehunder 2023 gikk med utgangspunkt i Senec, Slovakia. Mesterskap inkluderte drøyt 120 hunder fra 24 nasjoner. Mye rart og mye fint å se blant de firbeinte. Norge stilte med et nokså stort lag på 9 ekvipasjer og var representert i alle klasser.
En veldig spesiell og artig opplevelse, men verdien som jaktprøve synes jeg er litt tvilsom. Lite fugl, dårlig organisering og store språkproblemer ble etter hvert litt resignert underholdende mer enn irriterende. Narya fikk i tillegg løpetid på veien ned og det ødela selvsagt mye.

Løpetiden gjorde at vi måtte gi fra oss plassen i VM St. Hubertus til Johnny Frimann Andersen og pointer Boy, sannsynligvis et godt bytte! Imidlertid var det ikke fugl i deres slipp heller, på tross av Boys lange erfaring og fantastiske viltfinnerevne. 
I forkant av VM arrangeres en konkurranse som kalles Middelhavs Cup. Det er en generalprøve før VM og er fin at ekvipasjene skal få en god gjennomkjøring i terrengene og med det regelverket som gjelder for VM. Normalt er det også en treningsdag før VM, men det fikk vi ikke i år. Det gjorde at en del hunder, Narya inkludert, kastet bort en del tid i første slipp på å gjøre seg kjent med lukter og terreng. Det er jo langt hjemmefra for de fleste og mange ukjente lukter. En treningsdag i forkant ville gjort at vi hadde unngått slikt. Tommel ned til arrangørene.
 
Språket var også en utfordring. Ingen av dagene fikk vi dommere eller kjentmenn som kunne engelsk. Det gjorde at jeg surret bort en del tid og misforsto dommeren den første dagen da makker hadde stand (som var en tomstand). Dette ble påtalt og dommerne var bedre til å informere de andre dagene, men fortsatt ikke på engelsk. På dag tre forbarmet en av de sveitsiske deltakerne seg på alle oss som ikke forstod italiensk eller slovakisk og oversatte det dommeren sa under gjennomgangen etter at prøven var ferdig – til fransk! Dessverre var både vi og de danske deltakerne like langt.  
 
Narya fikk to slipp, både i generalprøven Middelhavs Cup og i selve VM, altså fire slipp totalt. I både VM og Middelhavs Cup får man kun ett slipp per dag og følgelig er det viktig å bruke den korte tiden godt! Siden hun hadde løpetid fikk hun sine slipp etter at alle andre var ferdig bedømt og sammen med en annen tispe. Selvsagt var det ikke fugl i hennes slipp med de forutsetningene og følgelig fikk vi ikke vist fuglearbeid, en forutsetning for å få premie. Vi fikk likevel prøvd oss mot gode hunder fra andre land, og Narya holdt godt følge de hun møtte, både tyske, kroatiske og sveitsiske hunder.
 
Vi fikk oppnådd å se at Narya holder godt følge med de aller fleste i VM – til dels noen gode knepp bedre, selv med løpetid. Kun første dag ble hun slått i søk, resten av VM har hun ledet sine slipp. Med all treningen både i Sverige og Danmark har hun blitt en vesentlig bedre jakthund, og det skal vi selvsagt dra nytte av i årene som kommer uansett. På veien har hun jo også fått med seg et NJ(K)CH og er nå en av fire norske KV-tisper med både utstillings- og jaktchampionat.
 
Vi har også sniktrent hennes datter Vilya og selv som uerfaren unghund hadde hun holdt følge med ganske mange av de som stilte i VM fra de andre landene.
 
For min del som hundefører har jeg lært masse om en veldig annerledes form for prøver, og hvis det blir aktuelt å stille en annen gang møter vi bedre forberedt! Disse dagene i Slovakia viser at jeg har en hund som holder nivået godt!
 
Tusen takk til Norsk Vorstehhundklubb, K9 Nannestad Dyreklinikk, Seeland, Non-Stop Dogwear og Østerdal Fuglehundklubb for støtten, både økonomisk og med og med klær og utstyr. En takk også til Amir Saidizand på Långtora Hund & Jakt for verdifull coaching under forberedelsene til VM.
 
Turen hjem gikk først med bil via Bratislava til Praha, Dresden, Berlin og med overnatting i Potsdam. Tirsdag kjørte vi til Kiel og tok fergen hjem til Oslo.
 
Å reise med Color Line fra Oslo til Kiel var en litt blandet opplevelse. På Color Magic var det er lite akterdekk der vi kunne lufte hundene, noe som manglet på Color Fantasy. Konklusjonen er at sistnevnte ikke egner seg for hunder. Neste gang vi skal sørover blir det nok en annen løsning, enten ved å kjøre en større del av turen eller å ta kortere fergeturer. Vi har tatt fergen fra Larvik til Hirtshals et par ganger tidligere og det er akkurat passe, både for hunder og folk. Frokostbuffeten anbefales...